Kapittel 10. Å tilpasse GIMP

Ressursbruk

Minimum angrenivå

GIMP lar deg angre mykje av det du gjer ved å lage ein “angrelogg” for kvart bilete. Dette kan bruke opp ein god del minneplass. Difor kan du her bestemme kor mange handlingar som minimum skal lagrast i angreloggen. Sjå Seksjon 3 for nærare om angrefunksjonane i GIMP.

Maksimalt angreminne

Her bestemmer du kor mykje plass angreloggen skal få lov til å bruke i minnet. Dersom angreloggen har bruk for meir enn det du har skrive inn her, vil dei eldste oppføringane i loggen bli sletta dersom talet på oppføringar ikkje kjem under det du har bestemt ovanfor som minimum.

Storleik på bufferlageret

Dette er den delen av minnet som er avsett til GIMP sine biletdata. Dersom det trengst meir minneplass enn det som er oppgitt her, vil GIMP overføre ein del biletdata til harddisken. Dette vil redusere farten på programmet merkbart. Du finn meir om dette under Korleis setje opp bufferlageret.

Maksimumsformat for nye bilete

Dersom du prøver å lage bilete større enn det som er spesifisert her, skjer det ikkje anna enn at GIMP spør om du verkeleg vil lage så stort bilete. Dette er helst for å hindre at du lager svært store bilete ved eit uhell.

Biletminiatyrar

Storleik på miniatyrbileta

Her kan du bestemme om det skal visast miniatyrar i dialogen for å opna filer, og eventuelt storleiken på dei. Desse miniatyrane blir også lagra for eventuell bruk av andre program. Vala er “Ingen”, “Normal (128x128)” og “Stor (256x256)”.

Maksimal filstorleik for miniatyrar

Dersom miniatyrfila er større enn det som er oppgitt her, vil GIMP ikkje lage miniatyr av denne. Dette for å unngå ekstremt store miniatyrar.

Biletlagringa

Bekreft lukking av ulagra bilete

Det er ikkje råd å angra lukkinga av eit bilete. Difor vil GIMP normalt be om ei bekrefting på at du verkelg vil lukke biletet utan lagring i dei tilfella der dette vil føre til tap av ulagra biletdata. Du kan slå av denne funksjonen, men er då sjølv ansvarleg for å hugse om det er gjort endringar i biletet sidan sist lagring.

Dokumentlogg

Lagra dokumentloggen ved avslutning

Når dette valet er aktivert, vil alle bilete som er opna og deretter lagra bli registrerte i dokumentloggen som du finn i Fil->Opna nyleg brukte->Dokumentlogg.

Innstillingane

Førehandsvisingar

Normalt vil GIMP bruke miniatyrar for å vise innhaldet i biletlag og kanalar. Desse førehandsvisingane kan du finne igjen fleire stader, mellom anna i lagdialogen. Dersom du av ein eller annan grunn ikkje ønskjer desse miniatyrane, kan du slå dei av ved å fjerne merket framføre “Slå på førehandsvisingar av lag og kanalar” ved å klikka på det. Dersom du vel å ha førehandsvisingane, kan du bestemma storleiken på dei i “Standard storleik for førehandsvising av lag og kanalar” og i “Standard storleik for førehandsvising av navigering”.

Tastatursnarvegar

I GIMP kan du lage dine eigne tastesnarvegar ganske enkelt ved å trykke ned dei ønskte tastane medan du held musepeikaren på den aktuelle menyen. Fordi det er lett å overskriva dei standardiserte snarvegane på denne måten, er dette valet til vanleg avslått. Du kan aktivisera det ved å klikke fram eit merke i ruta framføre “Bruk dynamiske tastatursnarvegar”.

Trykk på knappen Sett opp tastatursnarvegar for å få fram eit dialogvindauge som du kan bruke for å lage dine eigne tastatursnarvegar.

Dersom du vil at endringane du har gjort også skal gjelde for framtidig bruk av GIMP må du forsikre deg om at det er kryssa av for “Lagra tastatursnarvegane ved avslutning” eller trykk knappen Lagra tastatursnarvegane nå. Bare hugs at du har laga nye snarvegar. Det er lett å bli frustrert når dei velkjende snarvegane ikkje gjer det du er van med at dei skal gjere. Dersom du angrar snarvegane, kan du bruke knappen Tilbakestill tastatursnarvegane til standardverdiar.

Generelt

Vis verktøytips

Verktøytipsa er små tekstbobler som dukkar opp dersom du held musepeikaren ei kort stund over eit element i grensesnittet, t.d. ein knapp eller eit ikon. Altså ikkje bare for verktøya. Av og til får du ei forklaring på kva elementet gjer, andre gonger eit tips om bruksmåtar som ikkje ligg i dagen. Desse tipsa er til nytte for dei aller fleste brukarane, men skulle du finna dei distraherande, kan du klikka vekk tipsa.

Vis hjelpknappar

Dersom du klikkar av for denne, vil det bli sett inn ein hjelp-knapp i verktøydialogane. Denne knappen kan bli brukt i staden for hjelp-menyen for å opna hjelpsystemet. Dette valet blei introdusert i GIMP 2.2.

Vis tips ved oppstart

Når du startar opp GIMP, kjem det fram eit vindauge med “dagens tips”. Dette er små hint om bruksmåtar som ikkje alltid er like enkle å oppdaga bare ved å prøve seg fram. Du kan likevel slå av denne funksjonen ved å klikka på teksten for fjerne avmerkinga. Skulle du ha lyst til å lese alle tipsa samanhengande, kan du gå inn i menyen i verktøyskrinet og klikke på Hjelp->Dagens tips.

Hjelplesar

Vis hjelpfilene i

Hjelpfilene i GIMP er i HTML-format, altså same formatet som vanlege nettsider. Du kan lese desse filene anten i hjelplesaren som kjem saman med GIMP eller i ein vanleg nettlesar. Rett nok er hjelpsidene optimaliserte for å visast i GIMP sin hjelplesar, men stort sett så blir resultatet svært så brukbart også i vanlege nettlesarar.

[Note] Notat

Hjelplesaren er ikkje tilgjengeleg på alle plattformene. Dersom han manglar, vil den vanlege nettlesaren bli brukt for å vise hjelpsidene.

Fest til rutenett og hjelpelinjer

Festeavstand

Festeavstand” betyr at dersom du slepp eit biletelement innføre denne avstanden, vil elementet bli flytt inn til rutenettet eller hjelpelinjene. Dette kan vere til stor hjelp for å plassera elementa nøyaktig. Du kan slå denne eigenskapen av eller på frå biletmenyen via Vis->Fest til hjelpelinje eller Vis->Fest til rutenett. Kor nære elementet må vere hjelpelinja eller rutenettet blir bestemt i denne dialogen. Verdien er oppgitt i pikslar.

Skalering

Førehandsvald interpolasjon

Når noe blir skalert, dvs. gjort større eller mindre, blir dei nye pikslane rekna ut ved å interpolere verdiane av dei pikslane som ligg rundt. I denne dialogen bestemmer du kva for metode som skal vere den førehandsinnstilte. Vala er:

Ingen. Er sjølvsagt den raskaste metoden, men med dårlegast resultat. Lite brukt i praksis.

Lineær. Dette er den vanlegaste. Tålleg bra resultat og rimeleg rask.

Kubisk. Dette er normalt den beste metoden, men også den seinaste. For noen bilete kan likevel resultatet faktisk bli dårlegare enn ved lineær interpolering.

Teikneinnstillingar felles for fleire verktøy

Pensel, Mønsterelement, Fargeovergang

Har du for eksempel merka av i ruta framføre Pensel, vil den penselen du vel for blyanten også gjelde for kloneverktøyet eller andre verktøy som brukar pensel. Er ruta ikkje avkryssa, vil penselinnstillingane bare gjelde for det aktive verktøyet.

Flytteverktøyet

Endre gjeldande lag eller bane

Dersom du har merka av for denne, vil flytteverktøyet automatisk verke på biletlag eller bane utan at du trykker noen tastar samstundes.

Generelt

Sett Punkt for punkt som normal

Når “Punkt for punkt” er på, vil ein piksel i biletet bli vist som ein piksel på skjermen dersom forstørringa er sett til 1 : 1. Når “Punkt for punkt” er slått av, vil forma på biletet vist på skjermen bli bestemt av X- og Y-oppløysinga i biletet. Du finn meir om dette i Seksjon 9.14.

Farten til dei marsjerande maura

Kantane rundt eit utval blir markerte med ei prikkelinje som ser ut til å flytte seg rundt kanten. Dette er dei såkalla “Marsjerande maura”. Dess lågare verdi du set her, dess raskare vil maura flytte seg, og altså dess meir distraherande blir linja.

Det einaste som krev forklaring her er innstillingane som er relaterte til lerretfyll. “Lerretfyll” er den fargen som blir vist rundt biletet dersom det ikkje fyller ut heile vindauget. Du kan her velje mellom å bruke fargen frå det aktuelle temaet du har vald, den lyse eller den mørke fargen som blir brukt på sjakkbrettmønsteret som representerer gjennomsikt, eller ein eigendefinert farge som du kan velje ved å bruke fargeknappen etter “Eigendefinert lerretfarge”.

I dette dialogvindauget kan du tilpassa fargestyringa etter dine eigne behov og ønskjer.

I ein del av innstillingane har du bruk for å bestemme kva for fargeprofil du vil bruke. Dette gjer du ved hjelp av nedtrekksmenyane. Dersom den ønskte fargeprofilen ikkje finst i menyen, kan du hente han med kommandoen Vel fargeprofil frå disk... i nedtrekksmenyen.

[Tip] Tips

Filer som inneheld fargeprofilar har filutvidinga .icc og er som oftast lagra i maskinen på noen få stader i samband med ein del programvare. Du finn dei enklast ved å søke etter *.icc på maskinen din. For GIMP på Mac OS X kan du kikke på katalogane /Library/ColorSync/Profiles/ og Library/Printers/[produsent]/Profiles.

Operasjonsmodus

Her bestemmer du korleis fargestyringa for GIMP skal arbeide. Du har tre val:

  • Ingen fargestyring: Betyr at GIMP ikkje bruker noen form for fargestyring.

  • Fargestyrt vising: Dette valet aktiviserer GIMP si fargestyring. Dette gjer at skjermvisinga av bileta blir korrigert i høve til den fargeprofilen du har vald.

  • Utskriftsimulering: Dette valet gjer at GIMP vil bruke fargeprofilen for skrivaren i tillegg til fargeprofilen for visinga. Dette gjer at du kan førehandsvise utskriftene slik dei blir sjåande ut i utskrifta.

    [Note] Notat

    Legg merke til at fargestyringa i GIMP bare blir brukt for å forbetra visinga av bileta på skjermen og for å legge inn fargeprofilar i biletfilene. Ingen av desse innstillingane blir brukte når du skriv ut papirkopiar. Utskrivinga blir utført med spesialprogram, utskrivingsmodular, som ikkje er ein del av GIMP.

RGB-profil

[Noen som kan skrive denne?]

CMYK-profil

[Noen som kan skrive denne?]

Skjermprofil

Her har du to val:

  • Du kan velje ein visingsprofil på same måten som ovanfor. Den valde fargeprofilen blir brukt for visingar på skjermen..

  • Dersom du aktiviserer Prøv å bruke skjermprofilen i systemet vil GIMP bruke operativsystemet si fargestyring.

Fargetilpassinga for skjermen

Her bestemmer du korleis fargar som fell utanom fargeområdet for fargemodellen skal behandlast (Fargeomfang). Du har fire ulike metodar å velje mellom:

  • Perseptuell

  • Relativt kolorimetrisk

  • Metning

  • Absolutt kolorimetrisk

Alle desse metodane er omtalte i ordlista under Fargetilpassing.

Skrivarsimuleringsprofil

Her bestemmer du kva fargeprofil som skal brukast for å simulera utskrifta. Bruk helst ein profil som stemmer med den skrivaren du har tenkt å bruke.

Førehandsvising på skjermen

Også her kan du velje mellom to ulike metodar for fargetilpassing:

  • Du kan velje metode for fargetilpassinga i nedtrekksmenyen. Vala her er dei same som omtalte ovanfor.

  • Dersom du aktiviserer Merk fargane som er utanfor fargekartet vil alle pikslane som har ein farge som ikkje kan skrivast ut bli sett til ein bestemt farge som du kan bestemma ved å klikke i fargeruta.

Oppførsel ved opning av fila

Her bestemmer du kva GIMP skal gjere når du opnar ei fil som inneheld ein fargeprofil som ikkje er heilt i samsvar med arbeidsprofilen sRGB. Du har desse vala:

  • Spør om kva som skal gjerast: GIMP vil spørje deg om biletet skal bruke den innebygde fargeprofilen eller omforme biletet til gjeldande profil.

  • Behald innlagt profil: Dette betyr at GIMP vil bruke den profilen som følgjer med biletet. Fargane blir viste korrekt same kva du vel fordi biletet alltid blir vist med den innebygde profilen.

  • Konverter til RGB-fargeområdet: Gjer at GIMP automatisk vil konvertere den medfølgjande fargeprofilen til den gjeldande profilen du har sett for maskinen.

[Note] Notat

Vidare utdjuping:

  • ICC-profilane er forklarte i Wikipedia [WKPD-ICC].

  • Sjå prosjektet OpenICC ([OPENICC]) som GIMP og andre store namn innan fri grafisk programvare høyrer inn under.

Du kan også laste ned mange profilar frå:

  • ICC sRGB Workspace: ICCsRGB [ICCsRGB]

  • Microsoft sRVB Workspace: MsRGB [MsRGB]

  • Adobe RGB98 Workspace: Adobe RGB (1998) [AdobeRGB]

  • ECI (European Color Initiative) Profiles: ECI [ECI]

Denne dialogen har to faner, den eine gir deg høve til å setje innstillingane for musehjulet, den andre for å tilpassa tastaturet:

[Note] Notat

Du kan finne eit eksempel på bruk av desse omgrepa i Å lage ein pensel med variabel storleik .

Her kan du bestemma litt av korleis GIMP skal visa ulike vindauge. Ulempen er at GIMP ikkje kan behandla vindauga direkte, men må gå vegen om biletbehandlaren i systemet maskinen bruker. Utsjånaden på vindauga er altså mykje styrt av om du bruker Windows, ei eller anna form for Linux eller eit anna system. Sjølv om innstillingane i denne dialogen verkar nokolunde brukbart i dei fleste systema, må du ikkje bli skuffa om dei ikkje gjer det.

Melding til vindaugehandteraren

Plassering av verktøy- og samlevindauge

Innstillingane her bestemmer korleis verktøykassa og samlevindauga for dialogar blir handtert på skjermen. Legg merke til at innstillingane ikkje blir aktiverte før du opnar GIMP på nytt.

Normalvindauge: Vidauget blir handtert på same måten som andre vindauge.

Verktøyvindauge: Gjer at verktøyvindauget alltid er synleg, altså øvst i vindaugestabelen.

Alltid øvst: Dette vindauget blir alltid synleg, altså øvst i vindaugestabelen.

Fokus

Aktiver biletet som har fokus

Når du fokuserer på eit biletvindauge, altså at du klikkar ein eller annan stad innanfor biletramma, vil dette normalt også bli det aktive vindauget og såleis det vindauget som alle biletrelaterte funksjonar verkar på. Kva vindauge som har fokus, blir indikert ved at ramma skifter farge. Dersom du kryssar av for denne funksjonen, vil det vindauget som er under musepeikaren få fokus.

Vindaugeposisjonar

Lagra vindaugeposisjonane ved avslutning

Dersom denne er avkryssa, vil du (stort sett) når du opnar GIMP få dei same dialogvindauga i dei same posisjonane på skjermen som du hadde då GIMP sist blei avslutta.

Lagra vindaugeposisjonane nå

Denne knappen blir helst brukt når valet “Lagra vindaugeposisjonane ved avslutning ” ikkje er aktivisert. Du kan setje opp dei ulike vindauga slik du ønskjer det, trykke på knappen og håpe på at GIMP opnar neste gong med det same oppsettet.

Tilbakestill lagra vindaugeposisjonar til standardverdiar

Dersom du av ein eller annan grunn ikkje er nøgd med skjermoppsettet du har lagra, er det raskare å setje dei tilbake til normalinnstillingane enn å arrangere alt på nytt.

Her kan du bestemma plasseringa av av to viktige mapper som GIMP bruker som mellomlager for filer. Du kan forandre mappene ved å skrive inn fullstendig bane og mappenamn, eller du kan leite deg fram ved å trykke ellipseknappen til høgre for namnet. I kapitlet Datamapper finn du meir om korleis du kan tilpassa andre mapper for bruk i GIMP.

GIMP bruker mange ulike resursar, som t.d. penslar, fargeovergangar og mønsterelement. Sjølv om det følgjer med mange utgåver av desse når du installerer GIMP, kan du likevel legge til utgåver du lagar sjølv eller får tak i på andre måtar. Kvar av desse har ei innstillingsside der du kan setje opp søkebanen for kvar einskild resurs. Det er denne søkebanen GIMP bruker for å kunne henta inn dei aktuelle resursane automatisk ved oppstart. Sidan alle desse sidene er nokså like kvarandre, har vi vald å bruke sida for penslane som eksempel.

I utgangspunktet inneheld kvar søkebane to mapper. Ei system-mappe der penslane eller kva det måtte vere som kjem saman med GIMP blir lagt inn. I tillegg er det også ei personleg mappe der alt det du lagar sjølv blir plassert. For ikkje å gjere forandringar i systemmappa ved eit uhell, skal denne ikkje merkast som “skrivbar”. Du bør heller ikkje gjere andre forsøk på å endra innhaldet i mappa. Derimot må den personlege, eller private, mappa di vere open for å kunne skrivast til, elles får du ikkje lagra tinga dine.

Du kan tilpassa søkevegen med knappane øvst i dialogvindauget.

Eigenskapar

Vel ei mappe

Klikk på ei av mappene for å gjere denne til den som funksjonane du ønskjer å utføre skal verka på.

Legg til/bytt mappe

Dersom du skriv mappenamnet i innskrivingsruta, eller finn fram til ei mappe ved hjelp av filveljarknappen heilt til høgre, og deretter klikkar på den venstre knappen, vil den nye mappa bli sett inn i staden for den markerte mappa. Dersom ingen mapper er markerte, vil mappa bli lagt til i lista. Er lampesymbolet framføre mappenamnet raudt i staden for grønt, betyr dette at mappa ikkje finst. Sidan GIMP ikkje vil lage mappa for deg, må du gjere dette sjølv.

Flytt opp/ned

Innlastinga av mappene skjer i den rekkefølgja dei er vist i lista. Du kan såleis påverka dette ved å flytte filene opp eller ned med pilene øvst i dialogvindauget.

Fjern mappa

Klikk på søppeldunken for å fjerna den markerte mappa frå søkelista. Sjølve mappa blir ikkje fjerna, bare plasseringa på lista. Det er ingen god ide å fjerne systemmappa, men ingenting hindrar deg i å gjere det.