3. Teikneverktøya

Revisjonshistorie
Revisjon $Revision: 2439 $ 2008-02-25 kost

Verktøykassa i GIMP inneheld tretten “teikneverktøy” som alle er grupperte nedst i verktøyvindauget (i forvalet). Ein eigenskap dei har felles, er at dei teiknar ulike former for penselstrok når dei blir flytte rundt med peikaren. Fire av desse, nemleg

oppfører seg slik ein venter seg samanlikna med dei tilsvarande verkelege reiskapa. Dei andre bruker ein pensel for å gjere endringar i biletet på andre måtar enn det å teikne på det:

Teikneverktøya kjem til sin fulle rett først når du nyttar teiknebrett (digitaliseringsbord). Musa er i slike tilfelle bare ei dårleg nødløysing, som heller ikkje kan gjerast trykkfølsam slik teiknebrettet kan det.

I tillegg til dei meir vanlege “rett fram metodane”, kan teikneverktøya også nyttast på ein automatisert måte ved å lage eit utval eller ein bane og deretter “streke opp” med eit av verktøya. Alle teikneverktøya, med alle tilgjengelege innstillingar, kan brukast til dette, også viskelêret og liknande “uvanlege” verktøy. Sjå nærare om dette i Seksjon 6.17.

Mange av innstillingane er felles for fleire av teikneverktøya. Desse blir omtalt her. Innstillingar som gjeld spesielt for eitt eller noen få verktøy, blir omtalt saman med verktøya.

Modus for teikneverktøya

Modus

Denne nedtrekkslista inneheld eit utval av metodar for å blanda saman fargar. På same måten som nemnd under dekkevne, kan det vere enklare å forstå verkemåten ved å tenke seg at penslane arbeider på eit lag over det du eigentleg arbeider på, og så kombinerer desse laga i ein modus som blir sett i dialogvindauget for det øvste laget. Dei ulike måtane å blanda saman laga på, kan gi opphav til mange spesialeffektar. Modusvalet er bare aktivt for dei verktøya som på ein eller annan måte legg farge til biletet, dvs. blyanten, målarpenselen, luftpenselen pennen og kloneverktøya. For dei andre verktøya er valet gråa ut. Du kan finne meir om ulike modus i Seksjon 2

I denne lista er noen modus spesielle:

Dekkevne

Denne glidebrytaren bestemmer kor stor dekkevne verktøyet skal ha, altså kor gjennomsiktig strøket blir. Dette er kanskje lettare å forstå dersom ein tenker seg at glidebrytaren oppretter eit gjennomsiktig lag over det aktive laget og arbeider på dette. Det er faktisk fullt mogleg å gjere det slik også. Opprett eit gjennomsiktig lag over det aktive laget og reguler dekkevna med glidebrytaren i lagdialogvindauget. Brytaren for dekkevne kontrollerer «styrken» til alle teikneverktøya, ikkje bare dei som teiknar på det aktive laget. Verknaden på viskelêret kan vere litt forvirrande i og med at dess høgare dekkevna er dess meir gjennomsiktig er det.

Pensel

Ein pensel tilsvarar i denne samanhengen spissen på teikneverktøyet. Altså kva slag avtrykk verktøyet skal gi. Du finn nærare omtale av desse i Seksjon 6. Penslane er tilgjengelege for alle teikneverktøya unntatt fyllepennen, som brukar eit eige prosedyregenerert sett. Fargen på penselen blir bare sett når det er meiningsfullt, slik som for blyanten, målarpenselen og sprøytepistolen. For dei andre teikneverktøya betyr penselvalet bare noe når det gjeld intensiteten til verktøyet.

Skalering

Med denne glidebrytaren kan du bestemma nøyaktig kor brei penselen skal vere på ein skala frå 0,01 til 10,0

Trykkfølsemd

Denne er bare aktuell dersom du nyttar teiknebord eller andre manuelle digitaliseringsverktøy. Denne funksjonen gir deg høve til å bestemma kva for bruksområde for teikneverktøyet som skal bli påverka etter kor hardt du trykker nåla mot teiknebrettet. Vala du har er dekkevne, harde kantar, grad, storleik og farge. Du kan kombinera så mange du vil av desse. For kvart verktøy blir bare dei funksjonane som er aktuelle lista ut. Her finn du ein omtale av funksjonane:

Dekkevne

Sjå ovanfor.

Hard kant

Gjeld bare for reiskap med diffuse avtrykk. Dess hardare du trykker, dess mørkare vil dei diffuse områda av avtrykket bli.

Grad

Dette valet gjeld for luftpenselen, penselen slør eller skjerp og utgnidingsverktøyet, altså dei verktøya som er tidsavhengige. Trykker du hardare på penselen, vil han arbeide raskare.

Storleik

Dette valet er tilgjengeleg for alle trykkfølsame verktøya. Storleiken på penselen er i tilfelle avhengig av kor hardt du trykker på penselen.

Farge

Dette valet er tilgjengeleg for teikneverktøya blyant, målarpensel og sprøytepistolen dersom du hentar farge frå ein fargeovergang. Dess hardare trykk dess høgare i fargeovergangen blir fargen henta frå.

Uttoning

Gjer at fargen tonar gradvis ut langs den valde avstanden. Ved slutten av den valde avstanden, vil fargen vere heilt gjennomsiktig. Verknaden er lettast å sjå på målarverktøya, men gjeld faktisk for alle teikneverktøya. Dersom du nyttar teiknebrett, vil dette valet ikkje påverka effekten av penseltrykket.

Legg til sitring

Som du sikkert veit, er penselstroka eigentleg laga ved å avsetja penselavtrykka meir eller mindre tett etter kvarandre. Er avstanden liten, gir dette inntrykk av å vere ei kontinuerleg linje. Dersom du aktiverer “sitring”, blir penselavtrykka ikkje avsett pent og pynteleg på linje, men spreidde litt tilfeldig utover innføre eit område bestemt av glidebrytaren mengde.

Aukande

Dersom denne er aktivert, kan du male fleire gonger på same staden for å forsterka fargen. Dersom Aukande ikkje er aktiv, vil fargen bare bli så dekkande (mørk) som du har bestemt med innstillinga for dekkevne. Dette valet er tilgjengeleg for alle teikneverktøya unntatt dei som har “grad”-kontroll. Desse har denne effekten innebygd. Sjå også Seksjon 2.

Farge frå fargeovergang

I staden for å nytte forgrunnsfargen, slik han kjem fram i fargeområdet i verktøyvindauget, kan du bruke farge frå ein fargeovergang. Dette gir fargar som vekslar gradvis langs penselstrøket. Sjå meir om dette i kapitlet om fargeovergangar.

Du kan velje mellom fleire ulike måtar å bruke fargeovergangane på: